Neddoping, kidnapping og brutal gruppevoldtekt 6 desember 2018.

Gjerningsmenn: Amerikanske fotballspillere på min alder ca.53 år.

De hadde gått på high school i sammen og møttes for reunion hvert år før jul. De snakket om jobben sin og familien hjemme som de snart skulle feire jul med.

​

Det var min første tur til New York og jeg skulle dit for å komme litt bort etter en alvorlig voldshendelse sommeren 2018. Jeg slet med mye angst, hadde store psykiske og fysiske smerter og med 120 i puls hele døgnet. Sov ca 3 timer om natten og var utslitt. Tenkte det var en god idé å ta med kamera og dra til NY for avkopling og inspirasjon. Jeg ville så gjerne videre videre i livet. På det tidspunktet skjønte jeg ikke helt at det ikke var mulig å rømme fra en PTSD.

​

Jeg spiste lunch på en svært hyggelig italiensk restaurant på Time Square. Det var flere hyggelige mennesker som snakket med meg, sikkert fordi jeg satt alene. Det samme gjorde disse mennene. Det var et sted med mange mennesker, hvite duker, jule lunch og kameraovervåking overalt. Det kjentes trygt og jeg så ingen fare ved å snakke med dem. Ingen var ubehagelige eller flørtet med meg. Det nærmet seg tiden jeg skulle ta subway tilbake til Brooklyn, sånn i 17 tiden. Da drar folk hjem fra jobb og det kjennes tryggere enn å dra tilbake på kvelden. Så langt kom jeg ikke. 

​

Etterforsker for special victims på Manhatten/Harlem har vist meg video når de bortfører meg. Voldtektsdop eller "date rape drug" brukes for å gjøre et offer bevisstløs eller medgjørlig og enkelt istand til å bli voldtatt eller utsatt for annet seksuelt overgrep. Jeg har sannsynligvis fått dop i glasset og deretter har jeg fått en sprøyte i låret. Ifølge sykepleier i Brooklyn har jeg fått den gjennom buksa mens jeg har beveget beinet, derfor har såret fått en lengde. Stoffene de bruker går raskt ut av blodet, så det er vanskelig å finne bevis. Man blir veldig dårlig og greier ofte ikke ta kontakt for hjelp tidsnok til å finne spor i blodet. Politiet har funnet ut ved video overvåkning hvor de tok meg til, men dessverre var det gått for lang tid da de skulle hente ut video fra nytt sted. Den var slettet. Jeg har stort sett black out, men har i løpet av tiden etterpå fått frem flere flash av hendelse. I tillegg har jeg laget en tidslinje basert på fitbit og google maps.  I løpet av disse tre årene med alvorlig grad av PTSD har jeg prøvd å formidle smerten og opplevelse gjennom bilder. Inntil videre er det hva jeg deler, så prøver jeg å skrive med ord på et senere tidspunkt.

​

Jeg har vært tilbake i NY tre ganger og skulle dit igjen 6 desember 2019. Det ble ikke noe av fordi jeg hadde så voldsomme angst/panikkanfall og måtte avlyse turen. Nå åpner USA opp igjen og jeg må tilbake. Jeg må tilbake der de stjal mitt liv og sette på plass noen flere puslebiter. Jeg håper at jeg en dag kan bli glad i New York.

​